Nordic Edge Agritech former nasjonal politikk

Fra vedtak til virkelighet

Nordic Edge Agritech Innovation Cluster har de siste to årene levert målrettet politisk påvirkning på nasjonalt nivå — fra stortingsvedtak til konkrete innspill til nasjonal strategi, matsystemutvalg og regulatoriske høringer. Her er historien bak arbeidet, og hva det betyr for våre medlemmer.

Norsk agritech er ikke lenger et nisjeemne. Det er nasjonal næringspolitikk — og Nordic Edge Agritech Innovation Cluster har hatt en sentral rolle i å gjøre det slik. Dette er historien om et systematisk påvirkningsarbeid over to år, og hva det konkret betyr for våre medlemmer.

Et historisk gjennomslag på Stortinget

22. mai 2025 behandlet Stortinget Innstilling 293 S og fattet et enstemmig vedtak: regjeringen skal utarbeide en egen strategi for hvordan Norge kan lykkes med agritech. Det var første gang agritech ble løftet til nasjonalt strateginivå i norsk politikk.

Vedtaket kom ikke av seg selv. Forut lå måneder med systematisk politikerdialog der Nordic Edge Agritech Innovation Cluster, gjennom sitt partnerskap i AgriFoodTech Norway (AFTN), bidro til å forme grunnlaget for det tverrpolitiske engasjementet. Vedtaket åpner for nye virkemidler, testarenaer og eksportstøtte — og gir rom for både nyetablerte selskaper og modne industribedrifter.

–Dette er et historisk gjennomslag for norsk agritech, og for alle som jobber med fremtidens landbruk. At Stortinget ber regjeringen utvikle en egen agritech-strategi, gir et kraftig signal om at dette ikke lenger er nisje — det er nasjonal næringspolitikk, sier Gunnar Crawford, Klyngeleder Agritech, Nordic Edge

Gjennombruddet ble sikret gjennom AgriFoodTech Norway — et samarbeid mellom T:lab, Klosser Innovasjon, Aggrator Inkubator Ås, NCE Heidner BioCluster og Nordic Edge Agritech Innovation Cluster. Fellesskapet har siden 2023 arbeidet med å bygge et nasjonalt koordinert miljø for agrifoodtech-selskaper, og stortingsvedtaket var den direkte politiske anerkjennelsen av dette arbeidet.

Vi holdt trykket oppe — fra vedtak til strategiprosess

Et stortingsvedtak uten oppfølging er et løfte uten innhold. Da månedene gikk uten at Landbruks- og matdepartementet (LMD) la frem en konkret tidsplan, tok klyngen grep. I november 2025 ble det fremmet et skriftlig spørsmål til landbruksministeren om fremdriften. Svaret kom raskt — og bekreftet at AgriFoodTech Norway var blant aktørene som ville bli involvert i strategiarbeidet.

Dette banet vei for et møte i LMD i desember 2025, og en workshop med departementet i januar 2026 der Nordic Edge Agritech Innovation Cluster og partnerne la premisser for hva strategien bør inneholde.

To innspill til nasjonal strategi — to nivåer av påvirkning

I mars 2026 leverte vi to separate innspill til den nasjonale agritech-strategien: ett som del av AgriFoodTech Norway-fellesskapet, og ett direkte fra Nordic Edge Agritech Innovation Cluster. Det er en bevisst strategi — vi bidrar sterkere til bransjefellesskapet, og vi arbeider i tillegg selvstendig for å fremme våre medlemmers interesser.

AFTN-innspillet samler bransjestemmen rundt tre konkrete tiltak med spesifisert finansieringsbehov. Til sammen representerer de et sammenhengende grep som må virke i kombinasjon.

NEAICs eget innspill løfter den etablerte industriens rolle som innovasjonsmotor. Selskaper som Kverneland Group, Serigstad og TKS Agri har distribusjonsnettverk, markedsadgang og domenekunnskap det tar tiår å bygge. Dagens virkemiddelapparat er dimensjonert for tidligfase-selskaper — og treffer ikke denne industriens behov for re-tooling, elektrifisering og KI-integrasjon.

Kjernen i NEAICs supplerende innspill

• Anerkjenn etablert industri som innovasjonsaktør: Virkemidlene må treffe selskaper som omstiller eksisterende plattformer — re-tooling og digitalisering av modne industriprodukter faller i dag utenfor.
• Åpne testinfrastruktur for industripartnerskap: Piloter bør designes slik at etablerte selskaper bidrar med plattformer og domenekunnskap — ikke bare som observatører.
• Tilpass eksportstøtten til skalering: Internasjonaliseringsstøtte er i dag låst til førstegangs markedsinntredelse. De store eksportvolumene ligger i modernisering av etablerte posisjoner.
• Tverrsektoriell forankring: En sterk norsk agritech-industri er en forutsetning for nasjonal beredskap og forsyningssikkerhet — strategien bør bygge broer mellom LMD, Nærings- og fiskeridepartementet og Forsvarsdepartementet.

Innspill til Matsystemutvalget

Parallelt med strategiarbeidet leverte Nordic Edge Agritech innspill til Matsystemutvalget — regjeringens eget utvalg som ser på hvordan det norske matsystemet kan gjøres mer robust, bærekraftig og fremtidsrettet.

Innspillene belyste klyngens rolle som bindeledd mellom teknologiutvikling og primærproduksjon, og fremhevet behovet for digitalisering, testarenaer og bedre systemkobling langs hele verdikjeden. Klyngen pekte også på den strategiske verdien av å desentralisere matsystemet — gjennom blant annet lokale matfabrikker, kortere verdikjeder og teknologi som gir bonden økt kontroll over eget driftsgrunnlag.

Energi, beredskap og selvforsynende gårder

Et robust norsk matsystem forutsetter at norske gårdsbruk kan operere uavhengig av sårbare forsyningskjeder — også på energisiden. Nordic Edge Agritech jobber politisk for å muliggjøre dette, og har levert høringssvar til Landbruks- og matdepartementet om delingsordning for fornybar kraft tilpasset konsesjonspliktige landbrukseiendommer.

I høringen argumenterte vi for teknologinøytralitet — at ordningen må åpne for en fleksibel kombinasjon av solkraft, biogass, flisfyring, småskala vindkraft og batterilagring, tilpasset lokale forhold. Landbruket har unike forutsetninger for å produsere og dele energi lokalt. Med riktige rammevilkår kan norske gårdsbruk bidra til et mer desentralisert og robust strøm- og matsystem.

Droner i landbruket — politisk arbeid på flere nivåer

Droner er blant de teknologiene med størst potensial for norsk landbruk — innen plantevern, presisjonsgjødsling, avlingskartlegging, dyrevelferd og klimadokumentasjon. Nordic Edge Agritech arbeider aktivt for at rammebetingelsene for dronebruk skal understøtte, ikke hindre, denne utviklingen.

I desember 2025 leverte vi høringssvar til Luftfartstilsynet om utkast til forskrift om gebyr for 2026. Vi argumenterte mot et flatt tilleggsgebyr på 15 000 kroner per tilknyttet organisasjon som ikke tar hensyn til operasjonsomfang eller risikoprofil. En slik gebyrstruktur rammer særlig næringer der dronebruk er et støtteverktøy, og risikerer å drive aktører bort fra regulerte operasjonsmodeller — med negative konsekvenser for både sikkerhet og bransjeutvikling.

Vi planlegger, på oppdrag fra Statsforvalteren i Rogaland, etablering av et nasjonalt råd for droner i landbruket — der myndigheter, fagmiljøer og næringen kan samles for å utvikle robuste standarder og beste praksis. Et slikt råd vil kunne bidra til mer treffsikre reguleringer og økt profesjonalisering av aktørene over tid.

Hva skjer videre

Strategiarbeidet er i gang i LMD og forventes å lede til konkrete tiltak med budsjettposter. Nordic Edge Agritech Innovation Cluster vil fortsette å bidra aktivt i prosessen — gjennom AFTN-kanalen og direkte overfor departementet. Klyngen følger også dronereguleringen, energipolitikken og matsystemarbeidet tett.

For klyngens medlemmer betyr dette potensielt nye virkemidler, bedre tilgang til testarenaer, lettere regulatorisk vei til markedet for norskutviklet teknologi, og et nasjonalt program som kan koble selskaper med forskningskapasitet, kapital og internasjonale markeder. Alt dette er resultater av påvirkningsarbeid — ikke tilfeldigheter.

Har du innspill til hva klyngen bør prioritere i det videre strategiarbeidet? Ta kontakt med Gunnar Crawford, Klyngeleder Agritech, Nordic Edge: gunnar@nordicedge.org