Myteknusing i Frankrike: En robot er ikke en traktor. Og takk og lov for det.
Mange tror at fremtidens landbruksrobot bare er en traktor uten sjåfør. Det stemmer ikke. På verdens viktigste møteplass for landbruksrobotikk ble den myten knust en gang for alle. – Det åpner for et mer skånsomt og presist landbruk, sier Gunnar Edwin Crawford, leder for agritech-klyngen i Nordic Edge.
Bilde: Jørn Lemvik fra Punda og Gunnar Crawford fra Nordic Edge i Toulouse.
– En av lederne i organisasjonen GOFAR oppsummerte det presist med en analogi de fleste kjenner seg igjen i: "Folk flest beholder den manuelle støvsugeren, selv om de har anskaffet en robotstøvsuger." Det er akkurat slik fremtidens landbruk vil se ut, sier Crawford.
Han rapporterer direkte fra Field Day i Toulouse, arrangert av GOFAR (Global Organization for Agricultural Robotics). Dette er organisasjonen som står bak verdens ledende robotmesse, FIRA, og som setter den globale agendaen for teknologi i landbruket.
Sammen med medlemsbedrifter som Punda, er klyngen til stede for å forstå hvordan norske aktører skal posisjonere seg i et marked som nå går fra pilotprosjekter til industriell modenhet.
Derfor er det gode nyheter at roboten ikke er en traktor, er faktisk det beste som kunne skjedd landbruket.
– Traktorer har blitt større og tyngre i tiår, noe som pakker sammen jorden og skader livet der nede. Robotene vi ser her nede, som norske Punda, veier ofte under ett tonn. "Takk og lov"-delen handler om nettopp dette:
- Jordhelse: De lette robotene ødelegger ikke jorden slik tunge maskiner gjør.
- Presisjon: Fordi de kjører sakte og autonomt, kan de fjerne ugress mekanisk eller med mikrodoser kjemi, i stedet for å sprøyte hele jordet.
- Døgndrift: De blir aldri slitne og tar "nattevakten" som ingen mennesker vil ha.
– Roboten går inn som spesialisten. Den tar "hverdagsvasken" – luking, overvåking og småpirk – døgnet rundt. Så kan bonden bruke den store traktoren der muskler faktisk trengs, forklarer Crawford.
Bilde: Eksempel på autonom landbruksrobot. Dette er en selvkjørende sprøyterobot fra GUSS Automation som ble vist fram i Toulouse.
Fra "Ville Vesten" til internasjonale standarder
En annen myte er at robotikk fortsatt er på "Reodor Felgen"-stadiet. Det stemmer ikke lenger. Nå etableres spillereglene.
– Som medlem i Standard Norges komité for datadrevne landbruks- og matsystemer (SN/K 622), følger vi nøye med på prosessene i EU. Det utarbeides nå felles standarder for sikkerhet og datadeling. Vi må vite hvilke krav som kommer, slik at vi kan rådgi medlemmene våre riktig. Det handler om å sikre at norsk teknologi er salgbar og lovlig i Europa fra dag én, sier Crawford.
– Skal norsk teknologi lykkes i Europa, må den være både lovlig, trygg og salgbar fra dag én. Det er vår jobb å hjelpe medlemmene å navigere dette landskapet.
Bilde: Autonom, beltegående landbruksrobot fra SABI Agri.
Testing som konkurransefortrinn
Utvikling av spesialiserte landbruksroboter krever mer enn gode idéer. Det krever kompetanse og testing – i virkeligheten.
– Gjennom EDIH Oceanopolis gir vi medlemmene tilgang til en nasjonal verktøykasse for digitalisering, finansiering og AI-kompetanse. Samtidig tilbyr vi gjennom «Tested In» testarenaer som stiller tøffe krav.
– Klarer teknologien seg under norske vær- og terrengforhold, er det et kvalitetsstempel internasjonalt. Da vet kundene at løsningene og robotene fungerer – uansett vær.
Bilde: Autonom vinmarksrobot fra VITIBOT.
Veien videre
Erfaringene fra Frankrike tas nå direkte inn i Nordic Edge sine arenaer. 5. mars arrangeres Fremtidsbonden 2.0 på Øksnevad videregående skole, med fokus på testing og læring i praksis.
– Og allerede senere i mars samles Europas robot-elite i Stavanger under European Robotics Forum. Besøket hos GOFAR er en del av forberedelsene. Vi bygger relasjonene nå – slik at norske selskaper står fremst når mulighetene åpner seg, avslutter Crawford.
