Net Zero Compute: Her løses et stort AI-problem
Her, inni en hall mellom høye fjell og ved en kald fjord i Nordland, ligger et mulig norsk industrieventyr. Eksplosjonen i bruk av AI-verktøy fører nemlig til et stort problem. Det vil Stavanger-baserte Net Zero Compute bidra til å løse i samarbeid med en internasjonal tech-gigant.
På bildet er halvparten av Net Zero Compute-teamet, som snart teller 14 personer. Farnosh Dalili nærmest kamera på høyre side. Daglig leder Tommy Varhaugvik står som nummer tre på høyre side.
– Vi bygger en klimanøytral AI-fabrikk basert på teknologi fra Nvidia i Glomfjord i Nordland. Fabrikken åpner for kunder i begynnelsen av april. Det gleder vi oss til! Vi er endelig i gang med produksjon for kunder, noe vi har jobbet for i mange år, sier Farnosh Dalili, key account manager i Net Zero Compute.
Vi kommer snart tilbake til den banebrytende AI-fabrikken, som er den første i sitt slag i Norge, men først litt kontekst:
Bruken av AI-tjenester krever store mengder datakraft og energi, for å si det forsiktig. For eksempel trenger den daglige ChatGPT-trafikken globalt, et strømforbruk tilsvarende 25.000-30.000 europeiske husholdninger på én dag. Dette ifølge ChatGPT selv.
Har du tenkt på hva som skjer når du får anbefalinger fra Netflix? En stor mengde data prosesseres. Du får forslag til serier og filmer som Netflix tror du liker, basert på tidligere valg og avanserte AI-modeller.
Du og jeg bruker AI-modeller hele tiden, enten vi er klar over det eller ikke, og AI-modellene krever store mengder beregningskraft.
Strøm og varme
– Siden 2017 har Net Zero Compute jobbet med å utvikle en modell for AI-fabrikker som drives av fornybar energi og som utnytter energien i systemet bedre. Serverne i AI-fabrikken produserer mye varme. Varmen kan inngå i et sirkulært energisystem hvor biomasse og bioavfall omdannes til høyenergi. Energien kan brukes til å produsere energi, som igjen kan drive AI-infrastrukturen, forklarer Dalili.
Resultatet er AI-infrastruktur som opererer med et sirkulært energisystem der energi, varme og biologiske ressurser utnyttes mest mulig effektivt.
Norge kan bli et AI-land
Norge blir av mange beskrevet som et av de beste stedene i verden for datasentre og AI-fabrikker. Årsaken er at vi har nesten 100 prosent fornybar energi gjennom vannkraft, historisk sett lave strømpriser, stabilt styresett, høy datasikkerhet og god infrastruktur for internett.
Bilde: AI-fabrikken til Net Zero Compute. Foto: Net Zero Compute
Dessuten er kald uteluft og sjøvann til kjøling store fordeler for denne typen industri – og det har Norge i bøtter og spann.
AI-infrastruktur, som Net Zero Compute sin nye fabrikk i Glomfjord, kan bli en ny norsk eksportindustri. Men, det er store interessekonflikter. Skeptikere peker blant annet på at datasentre og AI-fabrikker bruker mye strøm og areal.
Net Zero Compute, som er medlem i Smart City-klyngen til Nordic Edge, har utviklet en modell der AI-fabrikker kombinerer fornybar energi, energieffektiv infrastruktur og sirkulære energiløsninger for å redusere klimaavtrykket.
– Net Zero Compute treffer en nisje i dagens og framtidens behov for datakraft. Selskapet utvikler modulære AI-fabrikker som kan bygges i regioner med tilgang til fornybar energi og biologiske ressurser. Behovet for datakraft vil øke kraftig i årene fremover. Samtidig gir det stor troverdighet at Nvidia er en sentral teknologipartner i prosjektet, sier Trygve A. Meyer, leder av Smart City i Nordic Edge.
Sa du AI-fabrikk?
Men hva er egentlig en AI-fabrikk?
Tenk deg at tradisjonelle fabrikker lager produkter ut fra råmaterialer. AI-fabrikker produserer intelligent databehandling og AI-tjenester ut fra store mengder data og avansert datakraft.
En AI-fabrikk jobber kontinuerlig med å gjøre data om til innsikt og intelligente tjenester i stor skala.
– Vi har store ambisjoner for framtiden. Sammen med teknologipartnere bygger vi den første fabrikken i Glomfjord. Net Zero Compute har planer om å utvikle flere tilsvarende AI-fabrikker på ulike lokasjoner i Europa. Vi har så vidt begynt, sier Farnosh Dalili.
AI-fabrikk forklart i fem punkter
- Store mengder data samles inn fra sensorer, databaser, apper og digitale systemer.
- Dataene organiseres og forberedes for bruk i AI-modeller.
- Kraftige datamaskiner – ofte basert på GPU-teknologi – prosesserer dataene og kjører avanserte AI-modeller.
- Resultatet blir AI-tjenester som brukes i alt fra industri og mobilitet til helse, forskning og digitale tjenester.
- Nye data gjør at modellene kontinuerlig forbedres og oppdateres.
– Mange sammenligner AI-fabrikker med tradisjonelle datasentre, men det er egentlig to forskjellige ting. Et datasenter lagrer og distribuerer data. En AI-fabrikk produserer datakraft som gjør data om til intelligens gjennom avanserte modeller, forklarer Dalili, som peker på at mange land nå ønsker såkalt «sovereign AI», som favoriserer at fabrikkene bygges i Europa.
Det betyr at kritisk AI-infrastruktur ligger innenfor europeisk lovgivning, EU AI Act, ikke amerikanske Cloud Act.
Bli medlem
Bli en del av smartbyklyngen og få tilgang til nettverk, kompetanse og arrangementer. Som medlem i klyngen får du en partner som er opptatt av at ditt selskap skal lykkes.
