Myteknusing i Frankrike: En robot er ikke en traktor. Og takk og lov for det.

Skrevet av Inger Hanne Vikshåland | Feb 6, 2026 1:42:14 PM

Mange tror at fremtidens landbruksrobot bare er en traktor uten sjåfør. Det stemmer ikke. På verdens viktigste møteplass for landbruksrobotikk ble den myten knust en gang for alle. – Det åpner for et mer skånsomt og presist landbruk, sier Gunnar Edwin Crawford, leder for agritech-klyngen i Nordic Edge.

Bilde: Jørn Lemvik fra Punda og Gunnar Crawford fra Nordic Edge i Toulouse. 

– En av lederne i organisasjonen GOFAR oppsummerte det presist med en analogi de fleste kjenner seg igjen i: "Folk flest beholder den manuelle støvsugeren, selv om de har anskaffet en robotstøvsuger." Det er akkurat slik fremtidens landbruk vil se ut, sier Crawford.

Han rapporterer direkte fra Field Day i Toulouse, arrangert av GOFAR (Global Organization for Agricultural Robotics). Dette er organisasjonen som står bak verdens ledende robotmesse, FIRA, og som setter den globale agendaen for teknologi i landbruket.

Sammen med medlemsbedrifter som Punda, er klyngen til stede for å forstå hvordan norske aktører skal posisjonere seg i et marked som nå går fra pilotprosjekter til industriell modenhet.

Derfor er det gode nyheter at roboten ikke er en traktor, er faktisk det beste som kunne skjedd landbruket.

– Traktorer har blitt større og tyngre i tiår, noe som pakker sammen jorden og skader livet der nede. Robotene vi ser her nede, som norske Punda, veier ofte under ett tonn. "Takk og lov"-delen handler om nettopp dette:

  • Jordhelse: De lette robotene ødelegger ikke jorden slik tunge maskiner gjør.
  • Presisjon: Fordi de kjører sakte og autonomt, kan de fjerne ugress mekanisk eller med mikrodoser kjemi, i stedet for å sprøyte hele jordet.
  • Døgndrift: De blir aldri slitne og tar "nattevakten" som ingen mennesker vil ha.

– Roboten går inn som spesialisten. Den tar "hverdagsvasken" – luking, overvåking og småpirk – døgnet rundt. Så kan bonden bruke den store traktoren der muskler faktisk trengs, forklarer Crawford.

Bilde: Eksempel på autonom landbruksrobot. Dette er en selvkjørende sprøyterobot fra GUSS Automation som ble vist fram i Toulouse.

Fra "Ville Vesten" til internasjonale standarder

En annen myte er at robotikk fortsatt er på "Reodor Felgen"-stadiet. Det stemmer ikke lenger. Nå etableres spillereglene.

– Som medlem i Standard Norges komité for datadrevne landbruks- og matsystemer (SN/K 622), følger vi nøye med på prosessene i EU. Det utarbeides nå felles standarder for sikkerhet og datadeling. Vi må vite hvilke krav som kommer, slik at vi kan rådgi medlemmene våre riktig. Det handler om å sikre at norsk teknologi er salgbar og lovlig i Europa fra dag én, sier Crawford.

– Skal norsk teknologi lykkes i Europa, må den være både lovlig, trygg og salgbar fra dag én. Det er vår jobb å hjelpe medlemmene å navigere dette landskapet.

Bilde: Autonom, beltegående landbruksrobot fra SABI Agri. 

Testing som konkurransefortrinn

Utvikling av spesialiserte landbruksroboter krever mer enn gode idéer. Det krever kompetanse og testing – i virkeligheten.

– Gjennom EDIH Oceanopolis gir vi medlemmene tilgang til en nasjonal verktøykasse for digitalisering, finansiering og AI-kompetanse. Samtidig tilbyr vi gjennom «Tested In» testarenaer som stiller tøffe krav.

– Klarer teknologien seg under norske vær- og terrengforhold, er det et kvalitetsstempel internasjonalt. Da vet kundene at løsningene og robotene fungerer – uansett vær.

Bilde: Autonom vinmarksrobot fra VITIBOT. 

Veien videre

Erfaringene fra Frankrike tas nå direkte inn i Nordic Edge sine arenaer. 5. mars arrangeres Fremtidsbonden 2.0 på Øksnevad videregående skole, med fokus på testing og læring i praksis.

– Og allerede senere i mars samles Europas robot-elite i Stavanger under European Robotics Forum. Besøket hos GOFAR er en del av forberedelsene. Vi bygger relasjonene nå – slik at norske selskaper står fremst når mulighetene åpner seg, avslutter Crawford.

Mer om Fremtidsbonden 2.0