Det er en ny dag på gården. Fôret legges inn i maskinen, hvor det kuttes og blandes før det transporteres videre og fordeles til dyrene. Det som tidligere krevde mye manuelt arbeid, kan i dag gjøres med automatiserte maskiner. Bak denne teknologien står TKS Agri, en moderne bedrift med røtter tilbake til 1930. Siden 1950-tallet har selskapet utviklet og produsert maskiner for landbruket, og i dag utvikler de løsninger for hvordan fôr kan håndteres og komme fra lager til dyr på en enklere måte.
Det hele startet i 1930, da Trygve Kverneland etablerte en smie på gården på Kverneland. Her ble det produsert enkle redskaper som ljåer og kniver. Etter hvert skulle virksomheten ta en helt annen retning.
På 1950-tallet økte mekaniseringen i landbruket, og i 1952 begynte selskapet å produsere landbruksmaskiner, med hovedvekt på høykanonen. Dette ble et viktig vendepunkt i bedriftens historie.
I dag er TKS Agri en moderne bedrift som utvikler og produserer utstyr for innendørsmekanisering og fôring av husdyr. Selskapet leverer løsninger til både storfe og småfe, og har også produkter for blant annet hest. Sortimentet spenner fra enkeltstående maskiner til komplette, automatiserte fôringssystemer.
Reisen fra en liten smie til dagens teknologidrift har ikke vært uten utfordringer. Frem til 1970- og 80-tallet var det langt flere gårdsbruk i Norge. Det var flere bønder, men mindre besetninger. I dag er situasjonen annerledes: Det er færre bønder og større bruk, og dyretallene på mange bruk har økt. Denne utviklingen påvirker også hva TKS Agri leverer.
- Før var vi en produsent av enkeltmaskiner til mange. I dag er det færre bønder og større gårder, og derfor utvikler vi komplette systemer som kan håndtere fôringen på en hel gård, sier Atle Sjølyst-Kverneland, daglig leder i TKS Agri.
Det betyr at flere maskiner må fungere sammen. TKS Agris løsninger kan blant annet håndtere kutting, blanding, transport og distribusjon av fôr.
Et moderne fjøs kan ha flere dyregrupper med ulike behov. Melkekyr kan trenge en fôrblanding, mens yngre dyr kan trenge en helt annen. Derfor handler dagens fôringssystemer ikke bare om å flytte fôr fra ett sted til et annet. Systemene skal også vite hvor fôret skal, hvor mye som skal ut og hvilken dyregruppe det gjelder.
Derfor er det viktig at maskinene fungerer som de skal. I landbruket skal en maskin gjøre en jobb hver dag. Den må for eksempel tåle fuktighet og kulde, men samtidig være enkel å bruke.
- Vi har laget en maskin som er tilpasset en bransje hvor maskinen skal gjøre en jobb hver dag. Vi er stolte av å få gode tilbakemeldinger fra kundene, sier Atle.
I dagens produksjon er nettopp enkel styring og automatisering sentrale elementer. Målet er å gjøre fôringen mer effektiv og redusere behovet for manuelt arbeid i en travel arbeidshverdag.
Bilde: TKS Agri fôringssystem i bruk
For TKS Agri er samarbeid en viktig del av utviklingen. Bedriften er åpen for nye ideer og samarbeider med andre aktører. Et eksempel er samarbeidet de har med den franske produsenten KUHN. TKS Agri har utviklet systemet som styrer KUHN FeedMixer, en maskin som kutter og blander fôr. Systemet gjør det også mulig for maskinen å kommunisere med annet fôringsutstyr.
Det var også noe av grunnen til at TKS Agri ble med i Nordic Edge sin landbruksklynge. Det har blitt en arena for å møte andre aktører, diskutere tekniske problemstillinger og se på nye utviklingsmuligheter. Bedriften trekker særlig frem muligheten til å bli satt i kontakt med andre selskaper og få innblikk i hvordan andre jobber.
- Det er nyttig for oss å være medlem av klyngen. Det er mange interessante aktører vi kan lære av, forklarer Atle.
For TKS Agri handler veien videre om å fortsette med å utvikle løsninger som gjør hverdagen enklere for bonden. For Nordic Edge handler det om å koble slike behov med teknologi, kompetanse og nye samarbeid.
- TKS Agri er et godt eksempel på hvordan teknologi kan løse konkrete utfordringer i landbruket. Det er inspirerende å se hvordan de er åpne for å dele erfaringer og kunnskap med både oppstartsbedrifter og konkurrenter. Samtidig kan de selv få nye impulser og lære av andre gjennom klyngen, sier Gunnar Crawford, leder av Agritech-klyngen i Nordic Edge.