Hva skjer på en norsk gård når strømmen er borte i flere døgn? Det spørsmålet samlet 119 påmeldte da Grønn Gårdsenergi, NORCE og Nordic Edge inviterte til seminar om Beredskapsgården på Innoasis 9. november. 78 fulgte seminaret digitalt – fra Vadsø i nord til Halden i sør.
Blant de digitale deltakerne var det folk fra 25 kommuner, fire fylkeskommuner, Statsforvalteren og Landbruks- og matdepartementet, i tillegg til forskningsmiljøer som NIBIO og Ruralis og aktører fra energi- og landbruksnæringen. I salen satt blant andre bøndene i prosjektet, kommunene og forskere fra NORCE.
Seminaret falt midt i Totalforsvarsåret 2026. Tord Skogedal Lindén, forsknings- og innovasjonsdirektør i NORCE, satte rammen: Samfunnssikkerhet handler om å verne kritiske funksjoner, og mat, vann og energi er blant de viktigste. Han viste til en rapport fra Forsvarets forskningsinstitutt som peker på at Norge er sårbart fordi vi er avhengige av import.
Tarald Magne Oma driver melkeproduksjon i Time og produserer rundt 600 000 liter melk i året. For ham kommer krisen raskt.
– Melkeroboten stopper umiddelbart. Etter fire–fem timer begynner det å bli kritisk, og etter ti timer er det full krise. Da handler det om dyrevelferd, og melken i tanken må kastes, sa Oma.
Han har vært i Ukraina under krigen, og det har preget hvordan han tenker beredskap. Gården har solceller og aggregat, og dieselen er fordelt på flere steder. Blir den tatt, forsvinner ikke alt.
Initiativet kommer fra Kjell Ivar Ueland og Røysland Gaard i Bjerkreim, der han har arbeidet med dette i fem år. Gården har eget slakteri og egen kjøttproduksjon. Målet er å drive den uten strøm eller varme utenfra – med vind, sol, batteri og flis som gir både strøm og varme.
– Det største målet er at bonden skal være en viktig aktør i beredskapen. Bøndene er de beste i landet til å lage mat. La dem få fortsette med det, også når det står på, sa Ueland.
Statsforvalter Bent Høie i Rogaland har vært en viktig pådriver for initiativet, og kommunene i regionen har fulgt opp. Ti gårdsbruk og tre bedrifter i Rogaland er nå med i Beredskapsgården. Grønn Gårdsenergi eier prosjektet, Nordic Edge er prosjektleder og klyngepartner, og NORCE er forskningspartner. Sammen skal gårdene finne et felles utstyrsnivå, slik at kostnadene til innkjøp og vedlikehold går ned.
Den største tekniske utfordringen er å styre alle energikildene samtidig. Kravet er enkelt: Kan du lese, skal du kunne styre systemet. Etter hvert er planen å etablere minst tre visningsgårder andre steder i landet.
Bjerkreim er vertskommune for prosjektet. Kommunedirektør Ørjan Daltveit fortalte at Totalforsvarsåret har endret hvordan kommunen tenker beredskap – fra uvær til krise og krig. Kommunen har allerede gitt bøndene tilskudd til strømaggregat.
Daltveit pekte på fire sårbare områder. Vann, fordi borebrønner trenger strøm for å pumpe vannet opp. Reservestrøm, fordi vindkraften i området går inn i sentralnettet og forsvinner når nettet faller ut. Transport, fordi både kraftfôr inn og dyr ut er avhengig av drivstoff. Og nettverk, der standardpassord på rutere er en reell risiko
Nito Simonsen i Green River Investment Management sammenlignet beredskap med forsikring: Vi betaler for noe vi håper aldri å trenge. Spørsmålet er hvem som skal betale for at gårdene kan holde produksjonen i gang i en krise.
Grønn Gårdsenergi og Green River arbeider, sammen med Nordic Edge og NORCE, med et beredskapssertifikat med flere nivåer, der gården får betalt for beredskapen den kan levere. Aktuelle kjøpere kan være kommuner, Forsvaret, matvarekjeder, forsikringsselskaper og kraftbransjen. Modellen er under utvikling.
Simonsen understreket også verdien av spredning og skjerming. Mange små produsenter er mindre sårbare enn få store, og oversikter over kritiske ressurser bør ikke publiseres ukritisk.
Kristiane Marie Lindland, forskningsleder i NORCE, presenterte EU-prosjektet HarvRESt, der gårder i Norge, Danmark, Italia og Spania prøver ut fornybar energi i landbruket. Røysland er den norske casen, og der har beredskap fått stadig større plass. Prosjektet avsluttes ved årsskiftet og har utviklet verktøy som hjelper bonden å vurdere hvilke energiløsninger som passer den enkelte gården.
Ueland avsluttet med et ønske om at bøndene skal stå sammen, i stedet for at alle gjør alt på sin egen måte.
– Jeg ønsker at bonden skal ha en framtid som er lys og god, og at neste generasjon skal ha lyst til å ta over gårdene. Får vi beredskap og grønn energi som bonus, er det mitt største ønske, sa Ueland.