Crowdfunding, karbonkvoter, soltørkere og strøm fra gården. 4. november samlet Ruralis og Nordic Edge forskere, bønder og bedrifter i Stavanger og på nettet for å se på nye måter å finansiere landbruket på. Ruralis satte sammen programmet og leder tre av forskningsprosjektene som ble presentert, mens Nordic Edge var vert for arrangementet på Innoasis.
Mer enn 30 personer meldte seg på seminaret «Bærekraftige forretningsmodeller og alternativ finansiering i landbruket», som ble holdt på Innoasis og på Teams. Forskere fra Norge og Bhutan presenterte resultater om formiddagen. Etter lunsj delte bønder og bedrifter sine erfaringer om hva som skal til for at disse modellene skal fungere i praksis.
Spørsmålet som lå til grunn for dagen, var enkelt. Det forventes at bøndene skal redusere utslippene, beskytte naturen og opprettholde matproduksjonen, ofte med små marginer. Hvem skal betale for det?
«Norge er ikke verdens sentrum for risikokapital, så vi må se etter alternativer», sa Rotem Shneor, professor i entreprenørskap ved Universitetet i Agder, i dagens første foredrag.
Rotem Shneor leder et forskningssenter for crowdfunding ved Universitetet i Agder. Han forklarte at det i 2023 ble samlet inn 2,5 milliarder kroner gjennom crowdfunding i Norge, hovedsakelig som lån til eiendomsprosjekter. Donasjons- og belønningskampanjer utgjør bare 1 til 3 % av volumet. Aksjebasert crowdfunding er i vekst og fyller et tomrom etter det lave antallet engleinvestorer i Norge.
Plattformene er strenge med hvem som får tilgang. Bare 18 % av søkerne blir godkjent for bedriftslån og 9 % for egenkapital, men likevel når 86 til 89 % av de godkjente kampanjene målet sitt. Kampanjene som lykkes, viser menneskene bak prosjektet, deler jevnlige oppdateringer og bruker måneder på å bygge opp nettverket sitt før lansering. Rotem pekte også på dedikerte landbruksplattformer i Ghana, Litauen, Sør-Afrika og Indonesia, der investorer finansierer avlinger, maskiner eller husdyr og får en andel av fremtidige inntekter.
Pia Piroschka Otte, forskningsprofessor ved Ruralis, fulgte opp med resultater fra CoolCrowd-prosjektene. En undersøkelse blant 465 norske bønder viste at bare 19,2 % kjente til crowdfunding. Bøndene foretrakk donasjons- og belønningskampanjer fremfor lån, og mange ønsket å gjennomføre kampanjer sammen med andre bønder. Pia knyttet dette til Janteloven, siden en kampanje innebærer å stille seg selv og gården sin til skue.
Teamet testet deretter to virkelige kampanjer. Et par på en fjellsommergård samlet inn penger til solcellepaneler og et batteri, hjulpet av hyppige oppdateringer på sosiale medier, personlige bilder og belønninger som hjemmelaget ost. En biokullkampanje i Øst-Norge med færre oppdateringer nådde ikke målet sitt. De fleste av de 82 støttespillerne til solcellekampanjen ønsket ingen belønning i det hele tatt. De likte ganske enkelt historien. Resultatene er publisert i Baltic Journal of Management.
Natalia Mæhle, professor ved Høgskolen på Vestlandet (HVL), presenterte de første funnene fra Karbonmat, et prosjekt ledet av Ruralis med HVL som forskningspartner. Teamet har undersøkt elleve europeiske leverandører av karbonkreditter fra gårder, samt fire i Australia, og intervjuet norske selskaper som kjøper kreditter.
Tillit er den viktigste valutaen i dette markedet, noe som gjør måling og sertifisering til de største kostnadene. Bøndene må ofte endre driftspraksisen sin i fem til syv år før kvotene kan selges. Norske kjøpere foretrekker lokale kvoter de kan spore, men volumet i Norge er fortsatt lite, og interessen for naturkvoter øker. Natalias team foreslår en blandet modell der offentlig finansiering støtter bøndene i de første årene, med banker og forsikringsselskaper som kommer inn underveis.
En soltørker hjelper bare hvis bøndene kan bruke den
Isabelle Hugøy, forsker ved Ruralis, og Kinley Yangdon fra Gedu College of Business Studies ved Det kongelige universitetet i Bhutan presenterte SolarFood. Prosjektet ledes av Ruralis, finansieres av Norges forskningsråd og løper frem til 2028, med partnere i Bhutan, Nepal og Sverige.
I Bhutan kan mer enn 40 % av avlingen gå tapt etter høsting, og i Nepal mellom 20 og 50 %. Forbedrede soltørkere kan redusere disse tapene, og prosjektet samarbeider med kvinne-ledede kooperativer, siden det er kvinnene som står for det meste av tørkingen. Den første prototypen kunne tørke 30 til 40 kg, men var for stor til å fraktes ut til landsbyene. En mindre versjon på 10 kg testes nå med gresskar, sitron, bregner, kardemomme og banan.
«Bøndene må kunne ta den i bruk. Ellers er det ingen vits i å utvikle den», sier Kinley Yangdon, som også har møtt seks finansinstitusjoner i Bhutan for å kartlegge lån som kan hjelpe kooperativene med å kjøpe tørkemaskinene.
Einar Vastveit grunnla Agrosense i 2019. Kjernen i Agrosense er et hyperlokalt sensorsystem som måler forholdene på hvert enkelt jordbruksfelt. Det gir bonden innsikt og prognoser, og systemet lærer seg mer over tid. Mange digitale verktøy i landbruket er utviklet for å hjelpe myndighetene med å spore inntekter, tilskudd og næringsstoffbruk. Agrosense utvikler løsninger for bonden, med en løsning som kan følge gården fra konvensjonelle til regenerative driftsmetoder og gjøre det mulig for bonden å få betalt for omstillingen.
Einar vokste opp på en gård og ga et ærlig bilde av markedet. Landbruket er stort og godt organisert gjennom kooperativer, og det er rikelig med forskningsmidler. Samtidig er marginene små, regelverket strengt og bøndene investerer tungt. En ny fjøs koster 8 til 15 millioner kroner.
Einar Vastveit pekte på jordprøvetaking som en av de største hindringene for karbonlandbruk i dag. Et karbonprosjekt trenger en referansebase med prøver, og deretter nye prøver fem til ti år senere, før noen vet hva som er lagret. Kostnadene ved all denne prøvetakingen kan spise opp mye av verdien av karbonkredittene.
Karbon er også bare en del av bildet, sa Einar. Hvis en gård mister produktivitet mens den tjener karbonkreditter, kan både bonden og samfunnet tape mer enn det kredittene innbringer. Agrosense har som mål å finne den balansen på hver enkelt gård. I panelet la han til at en løsning må respektere den kunnskapen bøndene har bygget opp gjennom generasjoner, og at gründere må tilpasse seg både markedet og produktet.
Nito Simonsen fra Green River og Climate Point deltok online og presenterte Grønn Gårdsenergi sammen med bonde Kjell Ivar Ueland og Gunnar Crawford, leder for Agritech hos Nordic Edge. På Røysland Gaard i Bjerkreim er solcellepaneler allerede på plass, batterier er under installasjon og vindturbiner er planlagt.
Tanken er å selge mer enn bare strøm. Kjøperne kan betale for opprinnelsesgarantier, for naturkompensasjon og for beredskap, noe som betyr at gårdene fortsetter å produsere mat og rent vann selv om strømnettet skulle svikte. Å selge 10 GWh til 1 eurocent per kWh vil gi rundt 100 000 euro tilbake til fire eller fem gårder. Ni flere gårder i regionen venter på å bli med, og den første forventes å være klar innen utgangen av 2027.
Kjell Ivar Ueland beskrev fire nivåer av beredskap, fra å drive gården uten diesel til avtaler med kommunen og forsvaret. For ham bør bonden eie utstyret, og kontrollsystemet bør være enkelt nok til at enhver bonde kan bruke det.
Dagen ble avsluttet med en paneldiskusjon med alle foredragsholderne, moderert av Gunnar Crawford. Rotem Shneor var skeptisk til at crowdfunding og karbonkreditter vil smelte sammen, siden crowdfunding handler om enkeltpersoner, mens kredittmarkedene hovedsakelig foregår mellom selskaper. Pia Piroschka Otte understreket at utslippskutt må gjøres synlige og enkle å forholde seg til. Nito Simonsen hevdet at marginene på 30 til 40 % som utstedere av utslippskvoter tar, må reduseres, slik at en større del av verdien kommer bonden til gode.
Et spørsmål fra det digitale publikummet minnet panelet om at norske bønder har en plikt til å leve av og drive gårdene sine. Gunnar Crawford svarte at crowdfunding, karbonkreditter, energi og beredskap kan ses på som deler av samme helhet. Sammen kan de gi bøndene en mer stabil inntekt. Pia Piroschka Otte la til at omtrent halvannen gård legges ned i Norge hver dag, og etterlyste politikk og institusjoner som knytter sammen de mange ordningene bøndene står overfor i dag.
«La oss se verdien som bøndene tilfører. Det er så viktig for samfunnet», sa Nito Simonsen i sin avsluttende kommentar.
Mye av det gårdene trenger, som energisystemer og jordsensorer, selges nå som en tjeneste i stedet for å kjøpes direkte. For bonden reduserer dette den opprinnelige investeringen. For selskapene i Nordic Edge Agritech betyr det at forretningsmodellen er like viktig som teknologien: hvem som betaler, hvor ofte og hva bonden får i retur. Flere av medlemmene som utvikler disse tjenestene, var til stede i salen eller på Teams.
Nordic Edge vil følge opp med flere seminarer om nye forretningsmodeller i landbruket. Medlemmer som ønsker å prøve ut crowdfunding, karbonkvoter eller energisalg på sin egen gård eller for sitt eget produkt, kan kontakte Gunnar Crawford på gunnar@nordicedge.org.
Foredragsholdere og foredrag