Grønn energi for bonden

Tenk litt på gården din.

Du tenker kanskje på dyra, jorda, bygningene, traktoren. Men har du tenkt på den som et energisystem?

Hver dag strømmer det energi inn på gården din – som strøm fra nettet, diesel til traktoren, kanskje gass til varmen. Og hver dag bruker du energi: melkeroboten, kjølinga, ventilasjonen, lyset i fjøset.

I dag kjøper du nesten all denne energien utenfra. Det betyr at du har lite kontroll over prisen – og lite kontroll når noe skjer med strømnettet.

Men gården din har allerede ressurser som kan snus til energi. Takflatene på fjøset. Gjødsla i kummen. Kanskje vinden over jordet, eller bekken som renner gjennom eiendommen.

Her i Rogaland har vi laget fornybar energi i over hundre år. Allerede i 1905 bygde de Øgreyfoss kraftverk – Rogalands første vannkraft. Siden den gang har vi reist vindturbiner på Svåheia, satt opp kraftverk i Ørsdalen, og bygget solparker som leverer strøm til hele regionen.

Nå er det bondens tur.

Denne modulen gir deg kartet. Den hjelper deg å forstå hva gården din bruker – og hva den kan produsere. På slutten får du et valg-kompass som peker mot det som passer for din gård.

Vi tar dem rolig, ett om gangen.

Effekt – det er hvor mye strøm noe trekker akkurat nå. Det måles i kilowatt, eller kW. Når melkeroboten din starter opp, trekker den kanskje fem kilowatt for et øyeblikk. Det er effekt.

Energi – det er hvor mye strøm du har brukt over tid. Det måles i kilowattimer, kWh. En kilowatt brukt i én time gir én kilowattime. Det er det som står på strømregningen.

Husk: effekt er hvor kraftig – energi er hvor mye. Du betaler for begge deler.

Effekttopper – det er øyeblikket når alt kjører samtidig. Melkeroboten starter, kjølinga går for fullt, ventilasjonen øker. På noen sekunder kan effektforbruket dobles. Og fordi nettleien er knyttet til toppene, ikke gjennomsnittet, blir disse minuttene de dyreste i hele måneden.

Nettleie – det du betaler for å være koblet til strømnettet, uavhengig av hvor mye strøm du faktisk bruker. Tenk på det som veiavgift.

Egenproduksjon – strømmen du lager selv. Fra sol på taket, vind, eller biogass fra gjødsla.

Overskuddssalg – hvis du produserer mer enn du bruker, kan du selge tilbake til nettet.

Forsyningssikkerhet og beredskap – evnen til å ha strøm til det viktigste, selv når nettet faller ut. For en gård med dyr som krever ventilasjon eller kjøling, er det ikke en luksus. Det er forsikring.

Det viktige er ikke at du skal gjøre alt det Røysland har gjort. De fleste bønder begynner med én teknologi – som regel sol – og bygger ut over tid.

Det viktige er at Røysland viser hvordan teknologiene forsterker hverandre. Solen produserer på dagen. Batteriet lagrer til kvelden. Biogassen gir varme om vinteren når sola er lav. Smart styring sørger for at det hele jobber sammen, ikke mot hverandre.

Når sola er på, lader batteriet og varmtvannsberederen.
Når strømmen er dyrest, tappes batteriet.
Når nettet svikter, har kuene fortsatt ventilasjon.
Når gjødsla skal håndteres, blir den til energi i stedet for utslipp.

Det er ikke magi. Det er bare gjennomtenkt.