Rogalandsmodellen er utviklet som et svar på nettopp dette. Den er tidligere brukt fra Utsira i nord til Lund i sør, og ferske erfaringer fra Klepp kommune illustrerer hvordan metodikken for eksempel kan resultere til å skape en positiv sentrumsutvikling.
Rogalandsmodellen ble utviklet i samarbeid mellom Rogaland fylkeskommune og Nordic Edge i 2019, inspirert av designdrevet innovasjon som metode. Den bygger på tre faser – innsikt, utsikt og oppsikt, der kommuner i Rogaland får hjelp til å bevege seg fra behovsanalyse til konkrete handlinger.
– Rogalandsmodellen kan egentlig brukes til å løse alle typer samfunnsutfordringer. Vi har brukt den på alt fra reiselivsutvikling til næringsstrategi og stedsutvikling, forteller Heidi Skifjell, seniorrådgiver i Rogaland fylkeskommune.
Ifølge Skifjell er en av de største styrkene at modellen bryter ned siloer:
– En får alle til å sitte rundt samme bord. Dermed blir prosessene mer effektive, og ikke minst får man et eierskap til utviklingen.
Hør hele intervjuet med Heidi Skifjell nederst i saken
En vanlig utfordring i mange kommuner er at planer forblir planer. Rogalandsmodellen setter derfor særlig fokus på gjennomføring.
– Det jeg er mest opptatt av er at når vi setter i gang en prosess, er hvordan vi skal lykkes med å gjennomføre. Hvis ikke, blir det bare enda en prosjektprosess som stopper opp, sier Skifjell.
For å få dette til, er det viktig å skille mellom lavthengende frukter som kan realiseres raskt, og mer langsiktige tiltak som krever større ressurser. Denne metodiske tilnærmingen har vist seg avgjørende for å skape tillit og resultater.
Da Klepp kommune skulle utvikle sentrum, valgte de å bruke Rogalandsmodellen. Det skjedde etter flere år med ulike konsulentrapporter og planer, men uten en klar strategi for hvordan sentrum faktisk skulle tas i bruk.
– Vi må vel innrømme at vi var litt skeptiske i starten, forteller Anja Kleppe Lyngra, rådgiver i Klepp kommune. - Men det som var viktig for oss, var å få inn andres perspektiver – å se muligheter vi ikke klarte å se selv.
Utgangspunktet var egentlig ganske dramatisk:
– Vi vandret rundt i et øde landskap. Nå skulle hele sentrum bygges om og endres på, bortsett fra Jærhagen, sier hun.
Klepp er kjent for å være løsningsorienterte, kanskje litt for løsningsorienterte.
– Vi er gode på å se en løsning, bestemme oss for den, og hvis den ikke virker, så finner vi en ny. Med Rogalandsmodellen måtte vi lære å bremse. Det var krevende, men veldig nyttig, for det åpnet for flere perspektiver og løsninger vi ikke hadde tenkt på, forklarer Lyngra.
Prosessen ga kommunen en ny måte å arbeide på, og bidro til å samle befolkningen om ‘nye’ Klepp sentrum som felles møteplass. Aktivitetsparken er blitt en stor suksess – ikke bare som fysisk anlegg, men som identitetsskapende kraft i sentrum.
En nøkkel til suksess har vært samspillet mellom kommune, fylkeskommune og Nordic Edge.
– Hadde ikke Nordic Edge vært med i starten, hadde ikke Rogalandsmodellen blitt et verktøy hos oss, sier Skifjell. Hun fremhever at det er kombinasjonen av metodikk, lokal tilpasning og ekstern fasilitering som gjør at modellen fungerer i praksis.
Læringspunkter og veien videre
Erfaringene fra Klepp og andre kommuner peker på tre viktige læringspunkter:
For Skifjell handler veien videre om å videreutvikle modellen: – Min drøm er å ha en liten utviklingsenhet som kan jobbe med å styrke Rogalandsmodellen, med konkrete verktøy knyttet til hver fase. Modellen er dynamisk, og utvikler seg hele veien.
Rogalandsmodellen har allerede bidratt til å styrke utviklingsarbeid i en rekke kommuner, den har vist seg å være et fleksibelt verktøy for å løse komplekse utfordringer.
– Det viktigste er ikke om det heter Rogalandsmodellen eller noe annet, sier Skifjell. Det viktigste er at vi jobber metodisk, samskapende og målrettet. Da kan vi skape resultater som varer!